Les kva aftenbladet skreiv om Terje
17. mai 2008
Bryne: Aldri en 17. mai uten Haugland
I 55 år har Terje Haugland (66) sørget for takten i Bryne musikkorps. Nå legger han stortromma på hylla.
17. mai er alt annet enn avslappende for Terje Haugland. Den mildt sagt rutinerte stortrommisen koser seg imidlertid gjennom de mange spillejobbene, eller utrykningene, som han selv kaller dem.
17. mai er alt annet enn avslappende for Terje Haugland. Den mildt sagt rutinerte stortrommisen koser seg imidlertid gjennom de mange spillejobbene, eller utrykningene, som han selv kaller dem. Foto: Cornelius Munkvik
– Selvfølgelig blir det vemodig å slutte i korpset, men nye krefter må få slippe til. Dessuten gleder jeg meg til selv å få se et 17. mai-tog, sier Haugland og smiler.
Stortrommeren på Bryne omtales av mange som det mest stabile innslaget på nasjonaldagen.
Bare to ganger har hans musikalske bidrag manglet. Det ene året var han i militæret. Det andre hadde han brukket rygg.
– Et år brakk jeg foten, men det var heldigvis etter 17. mai, sier 66-åringen.
Musikkarrieren startet han på kornett i Bryne Guttemusikk i 1952.
Fra nattog til barnetog
– Jeg var vel strengt tatt litt for ung til å få være med, men jeg maste meg til en plass i Guttemusikken, forteller Haugland.
Fem år senere, omtrent samtidig som han byttet kornetten ut med trommer, begynte han i Bryne musikkorps.
– Jeg hadde tannregulering og kornett ble litt trøblete, ler pensjonisten.
Frem til i fjor jobbet han som konduktør på NSB.
– Så du kan nok trygt si at det har blitt mye tog på meg. Flere ganger har jeg kommet med nattoget fra Oslo og gått rett inn i barnetoget, forteller han.
Takt og tone
Årets 17. mai startet, som alltid, grytidlig for Brynes taktfaste trommis.
Klokka 06.45 var han på plass i korpset som marsjerte ned til minnesmerket ved rådhuset.
Siden gikk det slag i slag for stortrommeren.
«God morgen, Terje.»«Der var du i år igjen, Terje». Tilropene er mange og svarene blide. «God morgen god morgen» svarer stortrommeren, selv om han strengt tatt har vært oppe i flere timer.
Stortromma blir ifølge Haugland aldri monoton.
– Jeg trives med stortromma. Kanskje mest fordi jeg synes det er så viktig at et korps marsjerer i takt. Det skal ikke bare låte flott, det skal se stilig ut, sier han og blir for første gang ganske bestemt i stemmen.
Haugland tolerer nemlig ikke at noen går i utakt.
– Om så skjer hender det at jeg dunker borti dem med klubba i stedet for å slå på tromma, humrer han.
En fornøyelse
At 17. mai ikke er en hviledag for korpsmedlemmer, kan Terje Haugland skrive under på.
– Gleden korpsmusikk skaper er imidlertid vel verdt det, understreker stortrommeren.
Æresmedlem i Bryne musikkorps ble han for 21 år siden.
– En grei indikasjon på at jeg har holdt på lenge nok. Jeg kan jo ikke bli syvende far i korpset, sier han og smiler.
I dag er han tredje far i korpset.
– Vi har fire barnebarn som er med i korps. To av dem spiller trommer, sier Haugland stolt.
Hauglands korpsgen kommer altså til å leve på nasjonaldagene i mange år fremover.